NYTT STED I BYEN

"BIG GEORGE"
bak disken til høyere her, han og hans partner, Takis - beklager jeg tok ikke bilde av ham - åpnet torsdag en herlig Ouzeria i byens hjerte! Nær The Blue Bar.

Du kan sitte inne,
ute i gaten eller i den koselige avlien!
Alt er nytt, rent og pent!
Menyene er flotte og det er lett å finne ut hva man vil ha!
Vi spiste rekesaganaki, ostesaganaki, Gorgones Salat og jentene fikk deilige kjøttbuller i tomatsaus.

Vi satt i avlien og det var herlig. Det kom og gikk mennesker hele tiden, og da det nærmet seg leggetid for oss begynte stedet virkelig og fylles opp.
Grekerne går alltid ut sent,natten er ung!

Takis løp, og han hadde god hjelp av flere venner, så serveringen gikk greit på denne første kvelden!
Artig å se, klientellet var alt fra helt unge til skikkelige voksne, greske, engelske, norske, svenske, amerikanske, tyske ...

Upomonh - tålmodighet

h dokimh upomonhV kapoiou-aV - tålmodighetsprøve

"Ipomoni" var det første greske ord min mor lærte seg! Da vi skulle kjøpe hus her i 1996, trodde mor at det skulle være like enkelt som det var å selge et hus i Grimstad! Men nei, det tok tid.
Første huset vi så på, bra beliggenhet, stor takterrasse med fantastisk utsikt, ble vist oss av en gammel gubbe. Vi fant ut at huset kunne deles opp til 2 leiligheter, en til oss hver, så det fristet. Det var faktisk kjørevei helt frem, men ikke parkeringsplass.
Det var et appelsintre og en bouginvilla. Jo dette ville vi ha!
Gubben ga mor en appelsin som bekreftelse etter at vi hadde avtalt pris, 16 millioner draxmer. Vi satt opp en uoffisiell kontrakt gjennom en advokat og betalte 10.000 drx. i forskudd.
Så begynte ventingen. Det var 8 eiere av huset og disse skulle bli enige først. Noen av dem hadde ikke snakket sammen på over 10 år, og de kunne ikke bli enige om noe salg! Vi fikk ha nøkkelen og var stadig innom. Vår arkitekt og gode venner ga oss ideer om hva som kunne bli gjort med huset. Vi feiet og stullet, men gjorde ikke noe som kostet penger. Huset var jo ikke vårt ennå!
November gikk, desember gikk, godt ute i januar sa Maria, vår dyktige, kvinnelige advokat, dere får heller glemme det!
Gubben ble kontaktet, beklaget så mye og tok opp samme bunke med 10.000 drx. som vi fikk tilbake!

PS Huset er fremdeles ikke solgt, og står virkelig og forfaller!

 

NEW PLACE IN TOWN

"BIG GEORGE"
behind the desk, he and his partner, Takis, - sorry no photo of him - opened Thursday night, their lovely Ouzeria in the heart of town! Very close to The Blue Bar.

You may sit inside,
outside in the street or in the lovely avli!
All is brad new and clean!
The menus are very good and easy to choose from.
We had shrimp saganaki, cheese saganaki, Gorgones Salad and the young girls got delicious meatballs in tomato sauce.

We sat in the avli and that was lovely. People was coming and going all the time, and when it got close to bedtime for us, the place was really filling up!
Greeks always go out late, - the night is young!

Takis was running, and he had good help from friends, so it seams like working smooth, on this very busy opening night.
Fun to see, there was very young and some real grown up, Greeks, Americans, British, Norwegians, Swedish, Germans ...

Upomonh - patient

h dokimh upomonhV kapoiou-aV
 - to try ones patient

"Ipomoni" was the first Greek word my mother learned! When we in 1996 should buy a house, she thought that will be just as simple as when she sold her house in Norway. But no, it took time.
The first house we looked at, had a nice position, bit roof terrace wit magnificent view, - and old man showed it to us.
We found out that the house could be made into two apartments, one for each of us, so it was very tempting. One could drive to the door but no parking outside. It was an orange tree in the yard and a bougainvillea.
Yes, we want this house!
The old man gave mum an range as a confirmation after we had agreed on the price; 16 million draxmes. We had an unofficial agreement put up by our excellent female lawyer and paid a deposit of 10.000 drx.
The house was owned by 8 old people, some of them had not spoken for over ten years, and they could not agree upon selling the house. 
The old man gave us the key, and we went there often, our architect friend and others gave us ideas with what we could do about the house. We swept, cleaned and dreamed, but
November passed, December passed and way out in January Maria, our lawyer, said "Drop it"! The old man came and gave us the same money back.

PS The house is still standing there and are falling into decay.