j


The Norwegian connection to Skopelos, Greece!
Home         Back         Next

"Pethalouda"
En Svalehale på mors geranium og pusekatter!
(rett oversatt fra engelsk, har ikke sommerfugl bok på norsk)
A Swallowtail on mums geranium and pussycats!

h Petaloúda - Sommerfugl - Butterfly 

"Ferie på Skopelos øy uke 22 og 23 2008"
- fra en god, gammel, koselig Gulliver reisende, Solveig W.

  "Vi bodde på et knøttlite rom. Det er balkongen som gjorde utslaget. Derfra er det utsikt til Skopelos by på vår venstre side – en by som limer seg til åsen og der gatene oppover bare er trapp. Vi ser alle små og store båter med og uten seil og ferger komme inn, og gå ut av havnen – ut til det åpent hav. Til høyre er havnen også omkranset av en ås. Tenk deg en noe firkantet hestesko der vi bor i midten av bøyningen.

Mellom balkong og vannet ligger et utgravningsfelt. Hver morgen kommer 8-10 menn ved 07 tiden, hogger og skraper, børste og feier og trillet bort jord for å finne rester av et tempel fra 400 BC, viet Askeplion, legevitenskapens gud (en innfødt jeg snakket med mener at det har vært et hospital). Det store feltet er delt inn i små kvadrater, markert av plugger med fargete korte bånd. En ung kvinne leder utgravningen. Det er hun som blir tilkalt hver gang noe interessant ser dagens lys. Hun måler, fotograferer, samler opp i poser som nummereres. Alle funn blir nøye nedtegnet og beskrevet.

Hver eneste morgen (unntatt lørdag og søndag. Da er det helg for mannskapet) tar jeg meg en tur ned, står og ser, observerer, flytter meg til en annen vinkel og ser og observerer. Jeg har lest om utgravninger, har sett dokumentarer på TV og har gått rundt i og på ferdig utgravete steder, f.e. på Kreta. Men aldri har jeg med egne øyne sett selve arbeidet – et slit og en tung og kjedelig jobb, et fysisk hardt arbeid – sjikt for sjikt, kvadratmeter for kvadratmeter – for å komme ned eller frem til der det er noe spennende. Så støter de plutselig på et eller annet, noe som ser annerledes ut. Bort med de store hakkene, ned på en stol eller sittekasse, frem med småhakker, skraper og små børster. En knokkelhaug kommer til synet, et liten gjenstand, et gulv, en haug med potteskår, en vegg …

Hver ettermiddag, når mannskapet er gått, vandret jeg nok en gang rundt fra sted til (utenfor gjerdet, selvsagt) og prøver å få et inntrykk av hva dagens arbeid har brakt. Neste morgen er det ned igjen for å se hvor de graver videre i dag. Mennene begynner å bli lei mitt tilstedeværende, tror jeg. De skuler mot meg når de ser at ”der kommer hun igjen”, forteller hverandre høylytt vitser, tror jeg (på gresk selvsagt) og ler støyende. Bortsett fra kvinnen. Hun hilser bli hver dag – også når hun ser meg oppe på balkongen ved vår frokost.. ”Good morning!”, roper hun opp.
Eller ”hallo”. Det er hun som på sin sparsommelige engelsk fortalte meg hva det graves ut her.

Siste dag før hjemreisen tar jeg med meg en kilo hjemmelaget valnøttmarsipan (en skopelitisk spesialitet). Jeg runder hjørnet da mannskapet sitter under et tre ved gjerdet for å ta seg en hvil. Ti hoder snur seg mot meg. Med så selvsikre skritt jeg bare formår, går jeg bort til dem, rekker den lille bæreposen med gotter over gjerdet og sier, at i morgen skal jeg reise. Da blir det ro og fred igjen. En av mennene reiser seg spontant, er dødsens alvorlig og høflig, takker og spør hvor jeg er fra.
Etter overlevering vandrer jeg videre langs det lange gjerdet, bort dit dagens utgraving foregår. Plutselig står mannen og den kvinnelige lederen foran meg med et potteskår. Et minne om utgravingen, sier han. Automatisk farer min venstre hånd foran ansiktet for å skule mine emosjoner. Tårene sprenger på. Jeg klarer å takke og si at jeg er overveldet.

Hallo, jeg er i besittelse av et ca 2 tusen år gammelt potteskår."


Dagens;    Todays

Xadinikos Portokaloglou Melina Aslanidou/το χαδι

to cádi - kjærtegn - caress
cadiáriV - en som liker kjærtegn, et kjæledyr -
one who likes caresses, a pet

 



HostGator.com
Web Hosting
 

Home         Back         Next
skopelitissa@live.no

© Skopelítissa.com 2003 - 2016