Skopelos 15. Mai 2010

En utrolig e-mail kom, en historie jeg har hørt om,
gjenngitt med tillatelse, men navn tatt vekk;

Hei:0)

Tenk at ved å surfe litt på nettet fant jeg en som er like lideskapelig glad i øya som jeg. Jeg syntes det er veldig flott å se bildene dine og lese om dine opplevelser av Skopelos.

Mitt forhold til øya er kanskje litt spesielt. Jeg reiste ned dit med mann og elste datteren våren 1995, for å lete etter familie på farsiden og fant både tanter, onkler, kusiner og fettrer. I mange år hadde jeg prøvd å finne min far som jeg aldri hadde sett, og etter mye leting fant jeg ut at familien kom fra Skopelos. Stakkars min tante fikk sjokk da hun åpnet døren og det sto en fremmed mann, (min mann) med tolk, som fortalte henne at hennes svoger hadde en datter på 26 år som gjerne ville treffe familien sin. Ingen av de der nede ante noen ting om at jeg eksisterte. For å gjøre en lang historie kort, ble hele familien informert på null komma niks. Det vil si, ikke min far som bodde i Usa på den tiden. Den hjertlige mottagelsen som vi fikk er umulig å glemme.....

Min ene fetter, P sa til meg at han skulle fortelle min far at jeg hadde vært der og hilst på dem når han kom tilbake til øya. Tiden gikk, vi var å besøkte dem alle sammen igjen i 1999, da med en datter til. Vi hadde noen uforglemmelige dager. P, sa igjen at han skulle fortelle om meg når han traff min far.
Årene gikk, og en flott mai dag 2004, ringte telefonen hjemme her i Norge.
Der var en stemme jeg aldri hadde hørt før, nemmelig min fars. Fetteren min hadde holdt ord og fortalt om meg på en kafe nede ved havna i Skopleos by.
Han hadde også vist bilder. Min mor hadde fortalt min far om meg etter at jeg ble født, men ettersom årene gikk, syntes han at det ble vanskeligere og vanskeligere å ta kontakt.

Jeg reiste ned til Skopelos samme år i august og traff min far for første gang. Dessverre, det finnes ikke ord for å beskrive det øyeblikket. Jeg og min familie hadde det så veldig fint der den uka. Vi koste oss veldig sammen og vi pratet, pratet og pratet...det var 35 år som skulle tas igjen på en uke. Jeg hadde fått den faren jeg hadde drømt om i alle år.

Nå sitter vi å planlegger en tur ned til Skopelos i august/september. Jeg gleder meg helt vilt til å treffe han igjen. Du lurer kanskje på hvorfor ikke vi har møttes oftere, men han har kone og to barn som bor i Volos som ikke vet noe om meg og min familie......

Vell, dette er min historie om hvorfor Skopelos er i mitt hjerte.

Vennlig hilsen S